Historie

Atlungstad Brenneri ble bygget i 1855, med 75 andelseiere. Anlegget ble kjøpt av Norske Potetindustrier (NOPO) på Gjøvik i 1995, og gradvis reduksjon i produksjonen endte med nedleggelse i 2008. I 2011 ble det dannet et aksjeselskap, som kjøpte tilbake anlegget fra Hoff.

Venneforeningen

Høsten 2011 ble Arve Fossum spurt om muligheten for å danne en venneforening. Etter litt diskusjoner med styret om mål og betingelser, ble kandidater til et styre forespurt og noen utnevnt fra styret i Atlungstad Brenneri AS.

Atlungstad Brenneris Venneforening har idag om lag 2.700 enkeltpersoner og 22 firmaer som medlemmer.

Siden starten i 2012 har venneforeningen fått inn om lag 2,7 mill. kroner ved salg av andelsbrev. En stor del av disse midlene er pløyd inn i brenneriet, og har vært svært viktig for utviklingen av brenneriet siden etableringen av «nye» Atlungstad Brenneri A/S for fem år siden.

Dugnadsånd

Nesten like viktig har dugnadsinnsatsen fra venneforeningen vært. Pr. desember 2023 har dugnadsgjengen i venneforeningen bidratt med om lag 19212 dugnadstimer. Det tilsvarer en verdi på om lag 9,5 mill. kroner. Til sammen har nesten 100 personer vært med på dugnadsarbeidet. Det har vært ulike typer arbeid – fra rydding, vasking og maling i de tradisjonsrike brennerilokalene, til tapping av akevitt for Arcus på det nye tappeanlegget, som er installert på Atlungstad Brenneri.

Styreleder Arve Fossum i Atlungstad Brenneris Venner, sier at det har vært forholdsvis lett å få folk til å stille opp. – Viljen til å være med er stor. Jeg er rett og slett imponert over innsatsen. Det forteller at folk i både lokalmiljøet og brennerimiljøet nå virkelig verdsetter at det skjer en opprustning av Atlungstad Brenneri, sier Fossum.

800.000 til Brenneribrygga

Av den innskutte andelskapitalen på om lag 1,5 mill. kroner, er 800.000 kroner brukt i forbindelse med byggingen av brenneribrygga, som ble innviet av Dronning Sonja 30 august 2015. Det er brukt 500.000 kroner til aksjekjøp i Atlungstad Brenneri A/S, etter intensjonene i stiftelsesdokumentet. Disse har så gått til andre bygge- og restaureringsarbeider på brenneriet.

– Det er ikke noe poeng for oss å ha penger i banken, sier Arve Fossum. – Hele formålet med venneforeningen er at vi skal bidra til å utvikle Atlungstad Brenneri til et levende kulturminne, og til et nasjonalt senter for norsk fatmodnet akevitt. Det er viktig å skape et opplevelsessenter, og i den sammenhengen var det viktig for oss å delta i byggingen av Brenneribrygga, fordi brygga viser den historiske betydningen av båttrafikken på Mjøsa for brenneriet, sier han. Brygga ble brukt til mottak av ved og poteter, og til uttransport av ferdigvare til jernbanen på Eidsvoll.

Begeistret riksantikvar

Riksantikvar Jørn Holme er imponert over den innsatsen venneforeningen har gjort på Atlungstad Brenneri. – Det er viktig med penger, men det er nesten enda viktigere med venner. Det skaper lokalt engasjement. Å få en så sterk venneforening til et industrianlegg synes jeg er fantastisk. For de pengene Riksantikvaren bevilger til istandsetting, får vi mye mer igjen enn andre steder, fordi mye av den praktiske jobben blir gjort på dugnad av medlemmer av venneforeningen, i tillegg til de innleide håndverkerne. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle. Dessuten er det så mye humor og varme at du blir glad når du kommer til Atlungstad. Det inspirerer meg å besøke prosjekter som involverer mennesker på en så morsom måte. Jeg blir rett og slett glad, uttalte riksantikvaren tidligere i år.

Sosialt fellesskap

Arve Fossum har helt siden etableringen av Atlungstad Brenneris Venneforening i 2012 ledet troppene i venneforeningen med stø og vennlig hånd. Han har inspirert de andre og vært en sosial miljøskaper av rang. Det er det sosiale fellesskapet han selv legger mest vekt på. – Å få være med i venneforeningen er sosialt og trivelig samtidig som jeg gjør en jobb. Det er rett og slett en fornøyelse, sier han.

Fossum legger ikke skjul på at han er stolt over innsatsen til venneforeningen, men også over at den har fått så mange medlemmer. Selv mener han at en av årsakene er at mange i Stange har et forhold til Atlungstad Brenneri historisk sett. I sin tid var det mange ansatte på brenneriet, og mange av dem som i dag er medlemmer i venneforeningen, har forfedre som jobbet der. Men også mange gårdbrukere i Stange er med i venneforeningen. Det skyldes nok blant annet de historiske båndene til Atlungstad Brenneri, fordi både far, bestefar og oldefar leverte poteter til brenneriet.

Atlungstad Brenneris posisjon som kulturminne

Selv om mange av medlemmene i venneforeningen har en historisk tilknytning til Atlungstad Brenneri, er det også veldig mange andre medlemmer, både lokalt og fra hele landet. Det er vi svært takknemlige for. Samtidig viser det noe av Atlungstad Brenneri sin posisjon som kulturminne, og som et landsbruksrelatert historisk anlegg, sier Arve Fossum.

Salget av andeler i venneforeningen er blitt organisert gjennom Norske Akevitters Venner. Atlungstad Brenneris Venner har en rett til å kjøpe aksjer i Atlungstad Brenneri AS, og på den måten være med på utviklingen av brenneriet. Medlemmene får sitt eget nummererte andelsbrev i eksklusiv design og kvalitet. Venneforeningen arrangerer egne sammenkomster på Atlungstad Brenneri der mat, kultur og utprøving av fatmodnet akevitt skal stå i sentrum.

I tiden før jul 2015 har mye av dugnadsinnsatsen bestått i tapping av mindre serier akevitt for Arcus. Siden oppstarten av tappinga på Atlungstad Brenneri høsten 2014, har dugnadsgjengen vært med på å tappe om lag 20 ulike typer akevitt. Den meste spesielle tappinga var før jul 2014, da en serie treliters flasker med Lysholm Linjeakevitt ble håndtappet.